1. Introduksjon
Ifølge Det Norske Akademis ordbok har ordet understrøm to betydninger:
- (lumsk, farlig) strøm under overflaten av vann
- (i overført betydning) stemning, følelse e.l. som sjelden når opp til overflaten, men som kan merkes under den
På denne siden blir ordet brukt om summen av effektene til alle de lokale initiativene som jobber for å gjøre samfunnet vårt mer bærekraftig. Disse små gevinstene er lenge usynlige, altså holder de seg under overflaten av det som skjer i vårt samfunn. Om det er tilstrekkelig mange av dem, vil de påvirke samfunnet i en mer bærekraftig retning, slik som understrømmen i havet påvirker i hvilken retning vannet beveger seg.
Vi ser på understrømmen på to måter. Først som en teori der understrømmen blir sett på som summen av nisjene i Multi-Level Perspective. Når antallet er tilstrekkelig stort, bryter de gjennom og utfordrer dagens måte å gjøre ting på (regimet).
Så beskrives det nederlandske prosjektet «De onderstroom», som betyr «Understrømmen». Her blir denne teorien brukt som utgangspunkt for et prosjekt der borgerinitiativer blir kartlagt. Formålet er å spre informasjon om dem, slik at de kan samarbeide, lære av og inspirere hverandre. Også andre interesseparter som det offentlige kan bruke den informasjonen. Formålet er at kunnskapen brukes til å styrke og skalere disse initiativene.
2. Understrømmen som teori
I Multi-Level Perspective er det 3 lag, som vist i følgende figur. Se artikkelen Multi-Level Perspective for en mer utførlig beskrivelse, inkludert hvordan dette rammeverket kan brukes som verktøy.
Figuren viser en kortfattet beskrivelse av Multi-Level Perspective–rammeverket
Landskapet er blitt mye mer urolig i de senere årene. Noen relevante trender er bekymring for klimaendringer og tap av natur, utenforskap, Covid-19 og Russland sin invasjon av Ukraina med påfølgende bekymringer for egen sikkerhet og uforutsigbarhet i politikken. Dette utfordrer vår måte å tenke og handle på, altså utøver dette press på regimet.
Dette leder også til at det oppstår initiativer som prøver å være et alternativ til regimet. Dette kan være lokale initiativer i en bydel, der innbyggere sammen jobber for å gjøre bydelen til et bedre sted å leve for alle. Det kan også være oppstartsbedrifter med en tydelig mer bærekraftig forretningsmodell enn vanlig i regimet. Felles er at de gjør ting på en fundamentalt annerledes måte og derfor kan anses å være små gevinster. Som beskrevet i egen artikkel kan disse skaleres på flere måter. Jo flere og større initiativene blir, jo lettere blir det å skalere dem enda mer og danne lignende initiativer. Etter hvert blir summen av nisjene så stor at de får en betydelig innflytelse på samfunnet. Først som en understrøm som er lite synlig for dem som ikke er en del av bevegelsen, men senere som en reell utfordrer til regimet.
Professor Jan Rotmans, som blant annet er grunnlegger av Dutch Research Institute For Transitions og Transition Management, påstår i sin bok, Embracing Chaos, at vippepunktet til et mer bærekraftig alternativ nås når omtrent 25 % av befolkningen jobber for det på en eller annen måte. At man når vippepunktet betyr ikke automatisk at omstillingen også fullføres. Man kommer i en kaotisk situasjon hvor representanter for det gamle også mobiliserer og aktivt yter motstand. Kaosfasen er uunngåelig som illustrert i X-kurven nedenfor. Derfor kan vi like godt omfavne den og lage strategier som loser oss gjennom den.
Figuren er tatt fra X-curve. A sensemaking tool to foster collective narratives on system change. Den viser hvordan nisjer utvikler seg til å bli det nye regimet (den blå kurven) og hvordan det nåværende regimet utfases etter hvert (den oransje kurven). Norsk tekst er tilføyd av Helen Hartel Rådgivning AS
Å se på totalen av nisjene som en understrøm har flere implikasjoner:
- Å forsterke nisjene er en strategi som kan lede til en omstilling i resten av samfunnet også
- Ved å se på dem som et sammenhengende komplekst system er det lettere også å øyne indirekte effekter, f.eks. inspirasjon av andre
- Det kan virke meget motiverende for dem som jobber med disse nisjene at de er en del av noe større
3. Understrømmen som prosjekt
Den politiske situasjonen i Nederland er på flere måter mer kaotisk enn den i Norge. Regjeringer har vært ustabile, og derfor har det vært tre stortingsvalg på litt over fire år. Det er mangel på boliger, og for mye nitrogen i naturen stopper samtidig mange boligprosjekter. Energiprisene og prisene til andre nødvendige varer har vært høye i de senere årene. Stigning av havnivået pga. klimaendringene truer de lavtliggende deler av Nederland.
Dette har gjort at mange innbyggere i Nederland har mistet troen på at det offentlige løser deres sosiale og økologiske problemer. En stor del av befolkningen føler at de mangler kontroll over eget liv, mens mange andre har satt i gang sine egne, lokale initiativer for å gjøre i hvert fall sitt nærområde til et bedre sted.
Mange av disse prosjektene har likhetstrekk og selv om det er regionale og nasjonale organisasjoner som hjelper nye initiativer i gang, gjør mange de samme feilene. Å kjenne til andre initiativer og kunne lære av dem er en stor fordel ved oppskalering av prosjekter og gode idéer. Det eksperimenteres mye i Nederland, og mange gode løsninger er prøvd ut i mindre skala.
For å gjøre initiativene kjent og fremme kunnskapsoverføring har professor Jan Rotmans initiert prosjektet «De onderstroom», altså «Understrømmen». Formålet er å nå den kritiske massen som trengs for omstilling til et mer bærekraftig samfunn, både ved å styrke initiativene og ved å bruke dem som inspirasjon til personlig omstilling, slik at flere engasjerer seg.
Som initiativet selv beskriver det på nettsiden sin: onderstroom.org:
«Understrømmen består av mennesker som gir nye svar på vår tids utfordringer.
De bygger ulike former for entreprenørskap, landbruk, utdanning, boligbygging, styresett og samfunnsliv.
De venter ikke på tillatelse.
De tenker utover det eksisterende systemet.
De handler med engasjement, hurtighet og fantasi.
De danner ofte borgerkooperativer innen områdene energi, mat, helsevesen, utdanning, kunst og kultur og finans.
Bare i Nederland er omtrent 1,5 millioner mennesker involvert i dette, og det finnes tusenvis av borgerinitiativer på en rekke områder: over 700 innen energi, rundt 400 innen helsevesen og hundrevis innen mat.
Dette er relatert til sosiale normer; folk ønsker å vise hvordan ting kan gjøres. De streber etter autonomi. De ønsker å ordne ting sammen som et fellesskap og å være selvhjulpne.
Understrømmen er ikke et perifert fenomen. Det er fremtiden som er under utvikling.»
Når dette skrives den 28.1.2026 er 1518 initiativer lagt inn på nettsiden. De er søkbare i et kart over Nederland og i tabellform. Som vist i figuren nedenfor er det stor spredning både geografisk og i type prosjekt. De fleste innbyggere som ønsker å jobbe selv med det som de synes er viktig kan enten finne et initiativ de kan slutte seg til eller finne inspirasjon for å begynne med noe selv.
Kart med initiativer i hele Nederland og i Amsterdam per 28.1.2026 fra onderstroom.org
Norge er på mange måter mindre kaotisk enn Nederland. Tilliten til det offentlige er større, og derfor er motivasjonen til å ta omstilling på egen hånd betydelig mindre. Men jeg håper at flere i Norge allikevel synes at prosjektet er interessant og inspirerende.
4. Mer info
For mer info om prof. Jan Rotmans se: https://janrotmans.nl/en/ og https://drift.eur.nl/en/people/jan-rotmans/.
Jeg kan anbefale hans bok: Embracing Chaos.
Forrige side: Personlig omstilling
Tilbake til hovedsiden
