Transition Management (TM)

1. Beskrivelse

DRIFT, the Dutch Research Institute for Transitions har eksistert siden 2004 og har jobbet med Transition Management (TM) fra begynnelsen. Formålet har gjennom alle år vært å fremskynde en bærekraftig og rettferdig omstilling både i Nederland og internasjonalt. Deres utgangspunkt er at det er mulig å organisere energiforsyningen, matforsyningen, helsesektoren og andre systemer på fundamentalt andre, mye mer bærekraftige måter. Forskerne ved instituttet ser ikke på seg selv som nøytrale tilskuere, men ønsker å bidra til omstilling.

For å ha nok drivkraft i et omstillingsprosjekt trengs det en god fortelling, kritisk masse og en analyse som legitimerer endringene.

Metodene de bruker har utviklet seg gjennom årene og blir også tilpasset prosjektene de jobber med. Følgende beskrivelse blir derfor nødvendigvis overfladisk og ufullstendig og leserne anmodes selv å gå inn på DRIFT sine nettsider og laste ned de publikasjoner som omhandler de prosjektene som interesserer dem mest og er nærmest sitt eget prosjekt.

2. Framgangsmåte

Følgende beskrivelse følger framgangsmåte som beskrevet i An experiential guide for Transition Arenas, skrevet av Igno Notermans, Timo von Wirth og Derk Loorbach i DRIFT i september 2022 som veiledning for det norske ACES-prosjektet i regi SINTEF. Formålet med prosjektet var å tilrettelegge og akselerere sektorovergripende energi- og bærekraftsomstilling i norske havner. Se også Omstillingsdynamikk.no/Prosjekter/ACES.

DRIFT sin framgangsmåte er egnet til mange forskjellige typer prosjekter og en kort beskrivelse av den blir nødvendigvis abstrakt. På et senere tidspunkt vil omstillingsdynamikk.no derfor inneholde flere prosjektbeskrivelser.

Et omstillingsprosjekt ledes av en omstillingsgruppe på 5 eller litt flere personer, som dekker prosjekteierskap, ekspertise i TM og nok fagekspertise.

Omstillingsgruppen jobber etter de følgende prinsippene:

  • Systematisk, og dermed faktabasert
  • Back-casting, altså baklengs planlegging fra målet til nåtiden
  • Selektiv, det velges bevist hva og hvem som får være med i prosessen
  • Tilpasningsdyktig, siden man aldri vet hvordan et komplekst system reagerer
  • Learning-by-doing, eksperimentering med gode idéer

Gruppen jobber i 4 dimensjoner, og bytter mellom dem for å oppnå best mulig resultat:

  1. Strategisk/søkende. Hvordan fungerer systemet? Hvor har vi innflytelse?
  2. Taktisk/sette agendaen. Finne en retning og lage en strategi
  3. Operasjonell/aktiverende. Jobb med interessepartene for å oppnå ønsket resultat
  4. Reflektiv/evaluerende. Hvordan går det? Bør vi endre noe i punkt 1, 2 eller 3 for å oppnå bedre resultat?

Prosjektet begynner med en serie intervjuer av representanter for forskjellige interesseparter, altså for forskjellige grupperinger som har en tilknytning til prosjektet. Disse kan være direkte involvert eller ha en annen rolle, som for eksempel en berørt innbygger. Det er viktig å dekke bredt for å få en god oversikt over situasjonen. På basis av disse intervjuer blir 10 til 20 aktuelle og interesserte aktører invitert inn i en omstillingsarena, hvor de samarbeider med problemstillingen og løsninger gjennom flere samlinger.

Sammenstilling av prosjektarenaen trenger ikke å være helt lik gjennom hele prosjektet. I begynnelsen skal de fleste deltakere være i front av utviklingene for å utfordre eksisterende praksis. Deltakerne fra regimet må bli involvert i prosjektet til rett tid, altså ikke for tidlig for da kan de drepe nye initiativer, men heller ikke for sent fordi de skal også være med på endringene. Diversitet er viktig, men også legitimitet, altså at alle interesseparter opplever at prosessen og den resulterende omstillingsagendaen er rettferdige. Deltakere fra institusjoner kan gjerne inkluderes som privatpersoner, slik at de står friere.

Vanlige steg i omstillingsarenaen er:

a. En analyse av systemet som skal omstilles og av interessepartene
b. En problemanalyse. Ofte bør det pekes på at den aktuelle situasjonen ikke kan forbli pga. samfunnsendringer, heller ikke med mer optimaliseringc. En visjon for framtiden
d. Mulige veier fram til denne visjonen
e. En plan for omstilling med konkrete tiltak (omstillingsagendaen)
f. Informasjonsdeling utenom omstillingsarenaen
g. Eksperimentering med omstilling

En arena varer typisk fra 0,75 til 1,5 år, med en til to måneder mellom samlingene. Man trenger oftest ett til to samlinger for problemanalysen, ett til to for visjonen og ett til to for mulige veier dit.

Møtene skal få folk ut av vanlig være- og tankemåte og de skal invitere til samskaping. Kreative øvelser, musikk og kunst kan brukes til å skape stemning. Provokasjon og trygghet skal balanseres og de som leder samlingene skal være diplomatiske.

3. X-kurven

X-kurven er definert av Derk Loorbach i DRIFT og viser tankegangen i TM meget godt. Den er beskrevet i X-curve. A sensemaking tool to foster collective narratives on system change. X-kurven brukes som et verktøy i omstillingsarenaer for å få en felles systemforståelse, men den kan også brukes i andre omstillingsprosjekter hvor man ikke bruker resten av TM sine metoder. Se her for en nærmere beskrivelse av X-kurven som verktøy.

For å få til en omstilling, trengs at nye, ønskede idéer og teknologier vokser fram. Dette er nisjer, som vi ønsker blir en del av regimet etter hvert, der de skal erstatte ikke-bærekraftige deler av nåværende regime. Først eksperimenterer man for å finne ut hva som virker, dvs. at lovende idéer og teknologier blir utprøvd i mindre skala eller i pilotprosjekter. Egnede teknologier og idéer akselererer, det er fremvekst og når det har blitt mer vanlig institusjonalisering. Til slutt blir det den nye normalen, altså det nye regimet. Dette er den blå streken av X-kurven i figuren nedenfor.

Samtidig skal man bryte ned nåværende ikke-bærekraftige måte å gjøre ting på, altså regimet. Det har ofte hatt lang tid på seg til å bli optimalt tilpasset samfunnet for øvrig. Det må destabiliseres før det kan brytes ned. Når destabiliseringen blir tydelig, oppstår det vanligvis kaos. Etterpå forsvinner det som var regimet raskt. Den oransje streken i X-kurven viser nedbrytningen.

En oransje linje fra øverst til venstre til nederst til høyre som viser nedbryting av et regime via stadiene optimisering, destabilisering, kaos, sammenbrudd og utfasing. En blå linje fra nederst til venstre til øverst til høyre som viser hvordan nisjer blir det nye regime via stadiene eksperimentering, akselerering, fremvekst, institusjonalisering og stabilisering

Figur er tatt fra X-curve. A sensemaking tool to foster collective narratives on system change. Norsk tekst er tilføyd av Helen Hartel Rådgivning AS

Det oppstår altså kaos når det nye vokser fram og det gamle samtidig destabiliseres. Dette må tas høyde for når man planlegger sin strategi eller lager en omstillingsagenda. I perioden med kaos vil de som hadde mest å vinne på regimet yte motstand og det kan de gjøre på forskjellige måter. I tillegg kan kaos gi ubehag og en følelse av utrygghet hos innbyggerne i den aktuelle regionen, noe som blir brukt av regimet, inkludert den delen av politikken som opparbeider seg som forsvarere av det kjente. En god strategi for nedbygging av det nåværende regime er derfor viktig for å kunne gjennomføre en omstilling.

X-kurven viser en vellykket omstilling. På alle stadier er det mulig at det blir et tilbakeslag, slik at nåværende regime vinner fram, i alle fall midlertidig. Så er det oftest flere teknologier og idéer som må gjennom sine egne X-kurver for å få til den totale omstillingen. Tenk bare på alle teknologier og atferdsendringer som trengs for å fase ut fossil energi i Norge.

4. Mer info

DRIFT har publisert mye gjennom årene og en stor del av dette kan lastes ned fra deres nettsider. De dekker mange sektorer, så sjekk om de har beskrevet prosjekter som ligner på ditt eget.

I min beskrivelse har jeg, foruten nettsidene til DRIFT, først og fremst brukt de følgende publikasjoner:

Neste side: TransMission
Forrige side: Introduksjon