1. Introduksjon
Komplekse systemer er store nettverk med flere bestemte egenskaper. De metodene som beskrives på omstillingsdynamikk.no ser på samfunnet som et komplekst system. For å følge disse metoder og gjennomføre en omstilling, må man derfor kunne navigere i komplekse systemer. Følgende innføring er ment til å gi den nødvendig forståelsen for å kunne tilpasse metodene. Vi er alle vant til å operere i nettverk i det daglige, og dermed i komplekse systemer, så beskrivelsen begynner med våre egne nettverk. Egenskaper til disse blir etterpå gjennomgått på en mer generell måte for flere typer komplekse systemer. Så blir det kort forklart hvordan disse egenskaper kan brukes til å endre et komplekst system. Trykk på lenkene nedenfor til å hoppe direkte til avsnitt, eller les videre.
Våre nettverk
Egenskaper
Å endre systemer
Mer info
2. Våre nettverk
Vi er alle en del av flere nettverk. Noen av dem er fysiske, som familien, på skolen eller arbeidsplassen eller i en vennekrets. Andre er digitale, som i sosiale medier eller i gaming. Nettverk flest har ingen leder, men er selv-organiserende. Det er relasjonene mellom medlemmene som bestemmer hvordan nettverkene oppfører seg.
Alle nettverk har en historie som bestemmer hvordan tilstanden er nå. Ofte er nettverk bygget opp over flere år, og kanskje også delvis bygget ned igjen. Mange voksne har mistet en del av sine barndomsvenner, fordi de er mer opptatt med de nye nettverkene som de etterhvert er blitt en del av. Dine nettverk er altså i stadig endring, men vanligvis i en slags likevekt. Du vet omtrent hvordan nettverket oppfører seg. De er også tilpasningsdyktige og består vanligvis selv om det er større endringer i livet ditt. Vanligvis greier de seg til og med fint uten deg, som skolen som du engang gikk på.
Også hendelser har innflytelse på nettverk. En krangel i går endrer hvordan medlemmene i et nettverk reagerer på hverandre i dag. Etter et par dager eller uker er krangelen kanskje glemt og nettverket er som før. Men krangelen kan også lede til vedvarende endringer i relasjonen mellom flere medlemmer i nettverket, ved at noen medlemmer tar avstand tilnettverket eller melder seg helt ut. Om en enkel krangel har uforventet stor og vedvarende effekt på et nettverk, har det ofte allerede vært problemer. En eller flere konflikter har ulmet og det kunne forutses at en krangel oppsto (i alle fall i etterkant). I så fall var krangelen et vippepunkt som fikk nettverket til å endre seg radikalt.
Nettverk har til felles at det ikke alltid er like lett å forutse hvordan de reagerer. Tenk at du iblant får en kjempeidé. Den ene gangen får du nettverket lett med på idéen. Vennegjengen drar gjerne på ferie akkurat der du foreslo. Eller du får masse likes og kommentarer i sosiale medier. Neste gang du prøver noe lignende kan du få en helt annen respons. Vennene har ikke penger til å reise eller vil dra på ferie til et annet sted. Din post får nesten ingen oppmerksomhet.
To ganger samme aksjon gir to vidt forskjellige utfall. Vi kaller slik oppførsel av nettverket for ikke-lineært. Kunne du forutsett dette? Iblant ja, vennene dine har kanskje klaget flere ganger over mangel på penger. På sosiale medier foregår det kanskje store diskusjoner om noe dagsaktuelt som tar oppmerksomheten. Ofte kan man imidlertid ikke forutse disse tingene. Uansett vet de fleste at det ofte er lurt å vente til rett tidspunkt til å komme med sine gode idéer.
Du er lenken som knytter alle dine nettverk sammen. Mellom noen av dine nettverk er det flere lenker, for eksempel vennegjengen din og skoleklassen du er eller var en del av. Derimot er du antakeligvis eneste lenken mellom vennegjengen og familien din. De andre medlemmene i dine nettverk har igjen sine egne nettverk som du ikke er en del av.
Samfunnet kan ses på som summen av utrolig mange nettverk og dermed også som et nettverk som du er en del av. Dermed har det de samme egenskapene som beskrevet for nettverkene dine ovenfor. Et system med slike egenskaper kalles et komplekst system.
Fagområdet omstillingsdynamikk ser på de deler av samfunnet som skal omstilles som komplekse systemer. Disse systemene er mye større og enn de nettverk vi pleier å navigere i, så vi må gå mer systematisk til verks. Første steg er da å utforske komplekse systemer litt nærmere.
3. Egenskaper
Dine nettverk og samfunnet som helhet er komplekse systemer med følgende egenskaper:
- selv-organiserende
- underlagt sin historie
- i stadig endring
- tilpasningsdyktige
- utsatt for vippepunkter
- ikke-lineære
Vi skal nå se nærmere på disse ved å se på flere eksempler: en maurtue, bytrafikk, hjernene våre og en vennekrets.
Selv-organiserende
Det er ingen som kan bestemme hvordan et komplekst system oppfører seg, selv om det ofte er deltakere som har mer makt enn andre. Gjennom å organisere seg selv, blir helheten større og i mange tilfeller mye større enn komponentene.
De enkelte maur er i utgangspunkt nokså dumme dyr. De kan heller ikke bestemme over hverandre. Men når de er sammen i en maurtue funker systemet plutselig veldig bra. De bygger på tua, henter nok mat til alle maur og passer på dronningen sin og eggene. På et eller annet vis organiserer de seg selv i et utrolig flott system.
Trafikken i en by er underlagt trafikkregler, men ellers bestemmer bilister, syklister og gående selv hvor de skal og når. I trafikken må vi oppføre oss annerledes enn vi hadde gjort om vi skulle hatt veien helt for oss selv. Når det for eksempel blir kø et sted, begynner bilene å kjøre omveier for å unngå den.
Hjernene våre består av mange nevroner som kan sende signaler til hverandre. Når vi ofte tenker på samme måte, for eksempel om vi har vaner, blir det sterke knytninger mellom nevroner, en slags motorveier i hjernen. Men til og med vi selv bestemmer ikke hvordan dette foregår. En nevron som tas ut av hjernen vår har ikke noen funksjon. Det er samspillet som gjør dem i stand til det utrolige arbeidet som de gjør.
I en vennekrets er det gjerne noen som bestemmer mer enn andre. Men om det virkelig er en vennekrets, har alle innflytelse på hvordan nettverket fungerer. Om en av vennene prøver å bestemme veldig mye, kan for eksempel andre bestemme at de vil ha mindre sterke bånd til en del av eller hele kretsen eller det oppstår en krangel.
Underlagt sin historie
Komplekse systemer oppstår vanligvis ikke fra et øyeblikk til et annet. De er organiske systemer som vokser over tid og kan også bli nedbrudd over tid.
Enhver maurtue har en historie fra da noen maur begynte å bygge til tilstanden i dag. Trafikken akkurat nå er avhengig av beslutninger som deltakerne tok for kort eller lengre tid tilbake. Og da vi var født var det ikke mange koblinger mellom nevronene i hjernene ennå. De har kommet etterhvert som vi lærte oss nye ting og er dermed også avhengig av vår egen historie. Iblant glemmer vi ting og det betyr at koblinger også kan svekkes.
Også en vennekrets her oppstått på et visst tidspunkt, kanskje da dere begynte på skolen sammen, og her fått utviklet seg etter hvert. Eller kanskje har du mistet kontakt med din gamle vennegjeng fra skolen og består nettverket ikke noe mer. Deler av nettverket kan også bestå uten at du er en del av det og vet om det.
Dette betyr at om vi vil forstå et komplekst system er det viktig å se på historien. Å lære om dets oppbygging og utvikling kan avdekke viktige trekk som vi kan benytte oss av om vi ønsker oss innflytelse i systemet.
I stadig endring
Da et komplekst system har komponenter eller deltagere i kontinuerlig interaksjon med hverandre, er systemet kontinuerlig i endring. Det kan være fremvekst av nye deltakere og nye knytninger mellom deltakerne. På samme måte kan deltakere forsvinne og knytninger mellom deltakere bli løsere eller forsvinne helt.
Det er bestandig maur som dør, andre maur kommer til og mat blir funnet på nye steder. Også trafikken er i stadig endringer med stor utskifting av deltakere – bare tenk på forskjellen mellom rushtiden og trafikken midt på natten. Hjerner er bestandig aktive, noe som betyr at noen koblinger mellom nevroner blir til eller blir forsterket, mens andre blir svakere etter at de ikke har blitt benyttet på en stund.
Om du tenker deg noen år tilbake i vennekretsen, kan du sikkert peke på en del forskjeller mellom nå og da. I det daglige virker det som om systemet forblir uendret, unntatt ved store hendelser som flytting eller krangling, men summen av mange små endringer blir også stor etterhvert.
Tilpasningsdyktig
Et system som er i stadig endring må kontinuerlig tilpasse seg. Kompleks systemer er ofte veldig gode på dette. Du kan for eksempel ta bort mange maur fra en maurtue, men maurene fortsetter som før. De andre maur fyller tomrommet etter de forsvunne maurene så godt som det lar seg gjøre. Også når noen tar bort eller legger til mat vil maurene tilpasse seg situasjonen.
Også trafikken tilpasser seg, spesielt når det er kø. Bilen kjører andre veier, og de som kan velger å kjøre på et annet tidspunkt og avlaster dermed trafikken for de andre. Hjerner er også flinke til å tilpasse seg, for eksempel etter en skade. Vennekretser tilpasser seg ved å innlemme nye medlemmer og når en eller flere av vennene flytter bort fra resten av gjengen. De tåler ofte også en del uenighet.
Samfunnet vårt er veldig tilpasningsdyktig. Bare tenk på perioden med Covid-19 da mange av oss plutselig måtte sitte hjemme. Vi greide å gjøre en større del av jobbene og skolearbeid enn de fleste av oss hadde holdt for mulig. Også smarttelefonene har endret samfunnet meget i løpet av de siste tiår og de fleste har tilpasset seg så mye at de ikke kan forestille et liv uten smarttelefon.
Utsatt for vippepunkter
Allikevel, et komplekst system er ikke tilpasningsdyktig i det uendelige. Ofte kommer man til et punkt hvor systemet ikke fungerer som det var og blir endret på en måte som ikke lett lar seg reversere. Slike vippepunkter kan både være enkelthendelser eller summen av mange hendelser over lang tid. Eller en mellomting – systemet blir mindre stabilt etterhvert, slik at en enkelthendelser kan ha mye større følger nå enn om det hadde skjedd for en tid tilbake.
Det går an å øydelegge en maurtue. Dette kan for eksempel gjøres ved å ta bort dronningen eller dronningene, eller ved å fysisk ødelegge hele tua. Mange av de maur som er igjen vil da ikke overleve og resten må finne seg en annen tue eller begynne å bygge på nytt. I trafikken tar det vanligvis lengre tid å endre systemet. Om det er mye kø blir det aktuelt for flere å ta offentlig transport eller sykkel. Myndighetene kan også bestemme seg for å begrense biltrafikken med forbud mot bil, bomringer eller andre tiltak. Over tid blir det da mindre og mindre vanlig å kjøre bil. Først er de noen som endrer vanen, så er det flere som følger. Etterhvert kommer man til et punkt hvor offentlig transport, gange heller sykling er den vanlige måten å komme seg fram på. Selv om myndighetene skulle reversere sin politikk, forblir det mindre kø enn før.
Vaner kan sammenlignes med motorveier mellom nevronene i våre hjerner og vi vet at det går an å endre vaner. Først er det vanskelig å må man passe seg hele tiden. Etter hvert blir det lettere og lettere, helt til man følger den nye vanen uten å tenke på det. Da har man fått nye motorveier mellom nevroner og de gamle motorveier er borte eller blitt til små skogsveier. Allikevel, de gamle veiene kan eksistere lenge og i lang tid er det fare for at man vender tilbake til den vanen som i utgangspunktet var uønsket. Vippepunktet nås ofte senere enn man skulle tro.
Også i vennekretser kan ting endre seg stort, for eksempel etter en krangel. Men som sagt før har det ofte ulmet lenge før krangelen brøt ut dersom krangelen har en stor innflytelse på nettverket. Krangelen er et vippepunkt, men kunne bare bli det fordi systemet hadde allerede begynt å endre seg. Hendelser som når en vennegjeng slutter på skolen samtidig og begynner å studere på hvert sitt sted endrer også nettverket grunnleggende.
Samfunnet vårt er veldig tilpasningsdyktig og det skal ofte mye til før vi når et vippepunkt. Mange ønsker å se store endringer i kort tid og blir skuffet om de ikke oppnår dette. Men summen av mange små endringer kan bli stor etterhvert. Lenge kan det virker som om det skjer veldig lite, helt til idéen plutselig tar av og etterhvert blir den nye normalen. Dette har for eksempel skjedd med overgangen til el-biler i Norge. Det begynte så smått med Th!nk i 1991, men det tok mange år før det ble vanlig å kjøpe el-bil. Nå i 2025 er et stort flertall av de nye personbiler elektriske, mest takket være rause støtteordninger både ved kjøp og bruk. Det tok tid, også fordi ladeinfrastruktur måtte komme på plass. Gikk denne omstillingen nå fort eller langsomt? Vi er i alle fall forbi vippepunktet. Storsalget av nye personbiler på diesel og bensin kommer ikke tilbake, heller ikke om støtteordningene tar slutt.
Ikke-lineære
Når vi jobber i et større system vet vi aldri helt hva reaksjonen til en aksjon blir. Systemet er altså ikke-lineært. Dette henger tett sammen med de andre egenskaper som er beskrevet ovenfor. Det er allikevel en viktig egenskap å tenke på når man ønsker å ha innflytelse på et komplekst system.
4. Å endre systemer
Formålet med Omstillingsdynamikk.no er å få til omstilling til et mer bærekraftig samfunn, noe som betyr at vi ønsker å endre på et komplekst og dermed dynamisk system. Samfunnet, eller den delen av samfunnet som vi trenger å endre på, er et stort nettverk med mange aktører og forbindelser og preget av vaner. Vanligvis vil flere aktører tape på en større endring, selv om samfunnet i sin helhet vinner. Vi kan forvente motstand fra slike aktører.
Vi trenger derfor en strategi. De teoriene som blir presentert på mine nettsider gir underlag og verktøy til å lage slike strategier. Her følge noen generelle betraktninger om omstilling rundt egenskapene til et komplekst system:
Selv-organiserende
Vi er alle en del av samfunnet og derfor er det som vi gjør som deltakere av betydning. Alle kan lage nye knytninger til andre deltagere som liker eller ønsker å oppnå det samme. Selvfølgelig har for eksempel politiske ledere mye mer innflytelse enn borgere flest, men allikevel er vi alle av betydning. Det som vi gjør kan ha en direkte betydning, men også en indirekte som vi ikke vet noe om. Et smil til en ukjent om morgenen kan lyse opp dagen til den du møtte eller forbli usett. Sånn er det med mye vi foretar. Vår innflytelse er ofte mye større enn vi tror. Å være en del av et stort og dynamisk nettverk gir mange muligheter.
Underlagt sin historie
Vår historie går mange tusenår tilbake og mye har endret seg underveis. Samfunnet vi har i dag er summen av alt som våre forfedre og et hvert vi selv har gjort. Hvis vi vil endre samfunnet eller deler av det, kan du være lurt å se på hvorfor det har blitt sånn som det er. Dette gir enn innsikt som vi kan bruke når vi i lager var strategi.
Det er også interessant å se på andre omstillinger som har skjedd i løpet av historien. Kanskje kan vi lære noe av dem?
I stadig endring
Samfunnet er i stadig endring og det gir håp. For det første fordi det viser at vi kan endre samfunnet. For det andre fordi det kanskje er andre i samfunnet som ønsker akkurat det samme som oss. Om vi kan finne fram til dem, kan vi slutte oss til deres initiativer.
På den andre siden jobber de som vil helt andre ting som oss også for endring. Det kan hende at samfunnet endrer seg stort sett i en retning som vi selv synes er uønsket.
Tilpasningsdyktige
Som sagt før er det oftest flere som taper på en større endring. Det kan føles veldig ubehagelig for dem, men ofte er dette bare ulemper på kort sikt. Det er viktig å hjelpe de som taper til å finne alternativer. Vi skal være tilpasningsdyktige i lag, for å unngå stor motstand mot de endringer som vi ønsker.
Vi har alle tilpasset oss til mange nye situasjoner i våre liv, for eksempel når vi begynte på skolen, da vi var ferdige med våre studier og kanskje var arbeidsledige i en periode før vi fant vår første jobb og ved sykdom. Mennesker er sterke og samfunnet vårt er det også.
Utsatt for vippepunkter
Alle større endringer trenger en kritisk masse før de blir til. Før dette punktet blir nådd, kan det i lang tid virke som om ingenting skjer. Ikke gi opp! Kanskje vippepunktet er nærmere enn du tror. Finn andre som tror på det samme som deg. Sammen står når man sterkt, sammen kan man holde motet oppe, og sammen kan man bli til den kritiske massen som trengs får å oppnå det vippepunkter som man venter på og jobber for.
Ikke-lineære
Det er vanskelig og ofte umulig å forutse reaksjonene til en aksjon. Om reaksjonene er skuffende, prøv det samme på en litt annen, og gjerne litt mer kreativ måte. En liten endring i tilnærming kan lede til et helt annet resultat. Eller vurder om timingen var feil. Samme aksjon kan få mye mer resultat senere, spesielt om den kan knyttes til annet som får oppmerksomhet.
Kort sagt: sett i gang om du ønsker omstilling! Jobb med det du tror på helt til dere kommer til vippepunktet og det nye blir den nye normalen. Mange har greit å omstille samfunnet før, så det er meget godt mulig at dere greier det også.
Men finn en rolle som passer til deg. Noen går foran og blir ledere i bevegelser og dermed synlig i det offentlige. Men det går ikke an å være leder uten følgere og medhjelpere. Disse rollene er også viktige.
Metodene som blir beskrevet i Omstillingsdynamikk.no er utarbeidet til de som har mulighet og myndighet til å jobbe med omstilling, men måten å tenke på kan også være inspirerende for enkeltindivider. Dette gjelder spesielt for Small Wins.
5. Mer info
Jeg har selv lært veldig mye om komplekse systemer fra en podcast på engelsk:
Simplifying Complexity, presentert av Sean Brady, en ekspert i kriminalteknikk fra Brady Heywood i Australia. Podcasten omhandler både komplekse systemer generelt, maur, økonomiske systemer, byer, musikk, livets opprinnelse, nysgjerrighet og mye annet.
De som ønsker å følge et kurs kan melde seg på Coursera sin MOOC Introduction to Complexity Science, Nanyang Technology University, Singapore. Kurset inneholder også enkle matematiske beskrivelser av komplekse systemer og er derfor et fint supplement til en podcast. Det trengs ikke kunnskap om matte for å bestå eksamen.
Det finnes lite litteratur på norsk, men følgende kan være et alternativ:
Hans Petter Iversen og Stig O. Johannessen har skrevet «Et kompleksitetsteoretisk perspektiv på tverrprofesjonell organisasjonspraksis og innovasjonsprosesser», som er en del av boken «Samskaping – sosial innovasjon for helse og velferd», av Atle Ødegård (red) og Elisabeth Willumsen (red).
Ellers er denne beskrivelsen av komplekse systemer påvirket av boken Embracing Chaos – How to deal with a World in Crisis?, skrevet av Jan Rotmans i 2023 som utdyper omstilling i en kompleks verden, vippepunkter og oppfordrer leseren til aksjon for en mer bærekraftig verden.
Tilbake til hovedsiden
